Tough love❤️

Jeg er villig til å gjøre alt for de jeg elsker. Alt.

---

Min første prioritet i livet er likevel å ta vare på meg selv.

Når jeg har det bra, mentalt og fysisk,

kan jeg også gi mest til de jeg elsker.

(men DET er et tema for et annen dag...😉)

---

Men ja, jeg er villig til å gjøre alt for de jeg elsker. Jeg ønsker å se de lykkes.

Jeg ønsker å se at de ER LYKKELIGE.

Jeg ønsker å skjerme de fra å bli såret.

Jeg er deres største heiagjeng!

For meg betyr det for eksempel at jeg er ærlig med for eksempel mannen min. Noen vil kanskje si brutalt ærlig.😅

Jeg pakker ikke inn ting og roter rundt grøten i frykt for å såre hans følelser. Det skaper i min erfaring bare misforståelser og mer frustrasjon...

Jeg prøver å være tydelig, og samtidig respektfull. Å være direkte er IKKE det samme som å være krass og fiendtlig. Men han må tåle sannheten. Å bli holdt ansvarlig. Fordi jeg vet at han ønsker mer. Bli bedre. Utvikle seg.

Han vil være et godt menneske. Et menneske som opplever mestring, utvikling og glede i det han gjør og fyller livet sitt med.

Så han får rett og slett TOUGH LOVE.

Det samme gjelder for ungene mine...

Men hvis jeg vil skjerme de fra å bli såret, hvorfor er jeg så brutalt ærlig, tenker du?

Jeg er overbevist at om de opplever ærlige tilbakemeldinger som kommer fra kjærlighet. Hvor de får forklart hva jeg mener, hvorfor jeg sier det, hva de kan oppnå om de gjør noen justeringer, så takler de bedre motgang, pushback, tøffe evalueringer senere i livet.

Når de kommer fra fremmede.

Jeg kan hjelpe de se mulighetene i motgangen. Å stå i det. Sammen med de hjelpe de finne veien rundt, over og videre. Gi de mestring i å kommet gjennom noe, verktøy de kan bruke senere. Når de står der mer eller mindre alene.

For meg er kjærlighet å kunne gi andre muligheten til å vokse. Til å utvikle seg. Det betyr at jeg ikke nødvendigvis sier det de VIL høre, men heller det de TRENGER å høre. Noe som der og da, kan være noe frustrerende for voksne og barn...........😂

Har det gått ei kule varmt en gang i blant? Å jada, en periode gjorde det det ganske ofte...Jeg har måttet utvikle meg og forbedre kommunikasjonen min mange ganger. For hos oss så fungerer denne typen kjærlighet også begge veier! Jeg får også (tydelig) beskjed. Jeg blir holdt ansvarlig og utfordret med like mye kjærlighet tilbake.❤️ Men det er også takket være denne kjærligheten at jeg har blitt utfordret til å komme meg ut av komfortsonen og til å tørre å gå for de lidenskapene jeg har. Det har vært mange episoder hvor jeg har fått høre det jeg trengte, og ikke det jeg ønsket, blitt forbanna, og så innsett at det var akkurat det jeg trengte...

Men som med alt annet, så finnes det også her en balanse. For det er også rom for klemmer og trøst når det er behov for det også. Når man virkelig har gått på trynet. Når hverdagen har gitt deg en på trynet nok en gang.

Eller skryt og applaus når vi opplever mestring, glede i milepæler eller god handling.

Har jeg funnet oppskrifta? Nei.

Fungerer det for oss? Absolutt.

Har vi forbedringspotensiale i måten vi gjør ting på? Alltid!

Og fordi jeg er villig til å gjøre alt for de jeg elsker, så vil jeg alltid utvikle meg for på den måten kunne gjøre mer for de.❤️