Et godt liv.

Hva er frihet for deg?

Jeg kjenner på følelsen av frihet hver dag. Av å ha en veldig liberal "sjef" (meg). Av å ha jobboppgaver som lar meg bruke de beste sidene av meg selv. Som gir meg mestring, utvikling og variasjon.

Og myyyyyye tid utenfor komfortsonen...men hey, det er jo der utvikling skjer!

Jeg er oppdratt tradisjonelt.

Vær flink på skolen. Oppfør deg skikkelig. Ta en utdanning. Få deg jobb. Stift familie. Skap et hjem.

Vær fornøyd.

Og det gjorde jeg.

Men inni meg så var det noe. En kløe. En følelse av at livet måtte da være noe mer?

Mer enn hverdager som kom og gikk. Drømmen om helgen, neste ferie...

Årene gikk. Følelsen vokste. Samtidig vokste en usikkerhet. Var jeg utakknemlig? Jeg "hadde jo alt". Likevel så var det som om noe manglet. Så jeg begynte å lete. Men uansett hva jeg gjorde så dukket den lille "kløen" stadig opp. Var det noe galt med meg?? Hvorfor kunne ikke jeg bare være fornøyd?

Men så.

Jeg lå på sofaen, følte meg som, vel, dritt. På utsiden, energisk og med full kontroll. Som alltid. På innsiden flat. Jeg følte meg tom, mislykket og utilstrekkelig. Hver dag opplevdes som et skuespill for å opprettholde den fasaden jeg hadde skapt. Jeg var utslitt. Jeg måtte ha hjelp. Noe måtte endres. Akkurat hva ante jeg egentlig ikke, men jeg startet med å endre kostholdet. Fikk meg en veileder som ga meg en plan. En veileder som hadde tro på at dette, det kunne vi fikse. Sammen.

Jeg er ikke enkel å hjelpe. Å gjøre som andre sier uten å vite akkurat hvorfor, det ligger ikke i min natur. Dessuten eier jeg ikke tålmodighet. Jeg går all-in og vil ha resultater umiddelbart. All mulig respekt til veilederen min. For jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Fulgte ordre. Og for en endring!

Ikke i min villeste fantasi kunne jeg drømt om at det å endre kosthold skulle påvirke så mange aspekter av livet mitt.

• Energinivået mitt.

• Holdningene mine til livet.

• Forholdet mitt til kroppen min.

• Synet mitt på jobblivet.

• Min egen verdi.

Når kroppen kom i balanse ernæringsmessig så falt så mange biter på plass.Det høres flåsete ut, jeg vet det. Men det var som om hjernen min åpnet seg. Jeg ble mer positiv, til alt. Jeg fryktet ikke lenger endringer på samme måte. En verden av muligheter åpnet seg. En drøm om at mitt liv skulle være meningsfylt, friere og på mine premisser.

Reisen har tatt drøye 4 1/2 år. I dag sitter jeg på kontoret mitt hjemme og skriver dette. Jeg styrer tiden min selv. Jobber med mine lidenskaper; Coaching og design. Trenger ikke søke om ferie eller avspasering. Ønsker jeg å dra et sted, drar jeg. Jobben min kan jeg ta med meg. Hvor jeg vil. Drømmen min er ikke å ikke jobbe, bli pensjonist. Det passer for noen, men ikke meg. Jeg har det best når dagene føles meningsfylte.

Det er for meg et godt liv.