Det er en tid for alt

...og noen ganger er det tid for endring...

Jeg er sta. Noen ganger litt vel sta.

Og stolt.

Så når jeg har sagt at jeg skal gjøre noe. Så gjør jeg det. Men noen ganger så blir jeg litt blind på den veien jeg har laget for meg selv, og fortsetter å gå selv når den ikke føles riktig lenger. Og når det ikke føles riktig lenger så presterer jeg heller ikke like bra. Som får meg til å føle meg enda verre. Fordi det går ut over noen andre enn meg.

Så det var bare en ting å gjøre.

Stoppe opp.

Ta status.

Og jeg oppdaget at mens jeg hadde fortsatt min (sta) gange på veien jeg hadde bestemt meg for, så hadde jeg bygd en ny vei for meg selv. En vei som, de gangene jeg virret inn på den, ga meg utrolig mye glede! Jeg måtte bare velge å gå på den.

Er det et nederlag å skifte retning? Deler av meg skriker ja... Men innerst inne vet jeg at det ikke er det. Det er helt riktig.

For utvikling. For egen lykke.

Jeg har valgt å gjøre et skifte, fra å coache andre, til å skape for andre. Jeg hjelper fortsatt andre, som jeg elsker! Og kan samtidig leke med min kreativitet, som jeg også elsker!

Jeg er "heldig" som kan endre retning, tenker mange. Men alle kan.

Bak min mulighet for å endre retning, så ligger det timer med jobb, læring, feiling, utvikling og guts.

Den viktigste faktoren er at jeg tør.

Tør å gå på trynet.

Er det en god følelse? Niks.

Men det er da jeg lærer mest.

Livet er en reise.

Den kan ta deg ut på utallige veier.

Om du tør å ta de mulighetene som ligger foran deg.

En ting er sikkert,

hvis dette hadde vært min siste dag, så hadde jeg med hånda på hjertet kunne si:

"Jeg turte å ta mulighetene til å LEVE og OPPLEVE i mitt liv"